Når kroppen sier NEI – og du ikke vet hvordan du skal komme tilbake

Du hadde gledet deg til fri.
Til å bare slappe av.
Men så sitter du der med kaffekoppen…
og føler deg fortsatt like tom.

Hva skjer?

Når vi har vært stressa lenge, skjer det noe i kroppen.
Vi mister gleden.
Vi mister lysten.
Vi mister overskuddet.
Og til slutt mister vi litt kontakt med oss selv.

Det betyr ikke at du har gjort noe feil.
Det betyr bare at du har vært i høygir for lenge.
Og kroppen din prøver å si:
“Nå orker jeg ikke mer.”

💛 Det er ikke noe galt med deg.
Men du trenger kanskje noe annet enn bare mer pause.

For søvn og fri hjelper bare litt,
hvis kroppen fortsatt går med skuldrene oppunder ørene
og hjertet fortsatt tror det må passe på alt.

Så hva gjør du da?

Du trenger ikke gjøre masse.
Du trenger ikke fikse noe.
Du trenger bare å være snill med deg selv – på ekte.

Og det kan se sånn ut:

🟡 Sett deg ned i et rolig hjørne.
Ikke rydd først. Ikke “få ting unna”.
Bare sett deg. Nå.

🟡 Pust inn… og pust ut.
En gang. Eller tre. Ikke tell. Bare pust.

🟡 Si noe mykt til deg selv, inni hodet.
Her er noen du kan prøve: – “Jeg er her.”
– “Du er trygg nå.”
– “Det er lov å være sliten.”
– “Jeg trenger ikke gjøre mer akkurat nå.”

Dette kaller jeg “små drypp av trygghet”.
Det er sånn vi begynner å få kontakt igjen.
Med kroppen. Med roen. Med oss selv.

Ikke med store grep.
Men med små, vennlige valg.

Og du?
Du er ikke svak fordi du er sliten.
Du har vært sterk altfor lenge.

Nå er det din tur til å ta imot.
Pust. Ro. Omsorg. Fra deg selv.

Litt etter litt.
Dag for dag.

Jeg heier på deg 💛